ZetaTalk: Følelsesmessig tilpasning


Benektelse er den vanlige reaksjonen på å lære at den trygge verden slik du kjenner den fra barnsben av, i all hovedsak vil forsvinne. Benektelse beskytter en mot å ta til seg lærdom man har fått i løpet av livet. Man kan se nyheter kun i deres enkelte bestanddeler, som en mulighet, på samme måte som en eventuell meteorlanding på hodet ditt eller å bli truffet av lyn. Fjerntliggende. De som ikke dukker unna slike tema opplever en tilpasningsperiode. Du ser deg omkring og ser en solskinnsdag, smilende fjes, den vanlige tomme sladringen i nyhetene, og føler at du ikke lenger greier å forholde seg til dette. Likevel lever alle du er glad i denne verdenen. Skal du forlate dem? Skal du passe inn i deres liv og late som? Langt unna stirrer den grusomme fremtiden du betrakter mot deg, men nærmer seg for hver dag som går. Hvordan gjøre store justeringer for å forberede seg til dette, når alle forberedelser blir betraktet som galskap, desertering eller pliktforsømmelse.

I løpet av den perioden hvor man foretar valg og justerer sitt liv kan man oppleve depresjoner. Dette gjelder spesielt all dobbelbinding, der man uansett taper. Men hvem kan man snakke med angående situasjonen med romvesener og polskifte? Man føler seg som et utskudd. De som har få forpliktelser og er fri til å flytte på seg, fysisk og karrieremessig, er de heldige. Disse kan gjøre sine tilpasninger temmelig raskt, og kan bestemme seg for å flytte til et trygt sted. De med mange, og dyptliggende, forpliktelser, nøler lengre med å foreta endringer. Siden disse vet at fryktelige ting vil skje som andre ikke har forstått ennå, så vil disse få fred med seg selv først etter at de har koblet ut alle muligheter for at livet kan fortsette som før.

Alle rettigheter: ZetaTalk@ZetaTalk.com